Advokat Tor André Ulsted i Grette tror endringene i energimerkeordningen vil ha stor relevans for byggherrer.
Ved endringslov av 24. april 2009 nr. 22 kom bestemmelser om energiattest for bygninger inn som nytt kapittel 8 i energiloven. Ifølge ikrafttredelsesforskriften av 24. april 2009 nr. 447 skulle bestemmelsene opprinnelig ha trådt i kraft i sin helhet fra 1. januar 2010. Ved endringsforskrift av 18. desember 2009 nr. 1581 ble imidlertid ikrafttredelsen av de nye §§ 8-2 og 8-3, som gjelder energiattest ved salg, utleie og oppføring av boliger og bygninger, utsatt til 1. juli 2010.
Energimerkingsforskriften, hvor de nærmere kravene til energimerkingen fremgår, trådte i kraft samtidig med endringene i energiloven, den 1. januar 2010. Men også her ble bestemmelsene om energiattest ved salg, utleie og oppføring av boliger og bygninger (§§ 5 til 7) utsatt til 1. juli 2010.
Krav om energiattest
Bakgrunnen for den utsatte ikrafttredelsen av bestemmelsene om energiattest er en omfattende diskusjon i bransjen om utforming, innhold og beregningsmåte for attesten. Her er det kommet nok et endringsforslag i mai 2010, jf. nærmere avslutningsvis. Med forbehold om at høringsrunden for det siste endringsforslaget medfører en ny utsettelse, vil de nye kravene bli som følger:
Eier av bolig eller bygning vil få en plikt til å fremlegge energiattest som en del av markedsføringen ved salg. Hvis salget ikke markedsføres, skal attesten uansett fremlegges før avtale om salg blir inngått. Det er kun overdragelse ved frivillig salg som omfattes av plikten. Kravet utløses altså ikke ved for eksempel tvangssalg, gave, arv eller odel, jf. forskriftens § 5. Videre plikter eier å fremlegge energiattest ved markedsføringen av utleie, og før avtale om utleie av bolig eller bygning blir inngått dersom det ikke skjer noe markedsføring. Ved utleie er det imidlertid gjort unntak for boliger og fritidsboliger som blir benyttet mindre enn fire måneder i året, jf. forskriftens § 6. Ved oppføring av nye boliger eller bygninger, herunder hovedombygning av eksisterende bygning, skal eier legge frem energiattest før ferdigstillelse, jf. forskriftens § 7.
For yrkesbygg (offentlig eller privat eid bygning eller del av bygning som utgjør en selvstendig enhet, og som ikke benyttes til boligformål) med mer enn 1000 m2 samlet bruksareal vil det være krav om å fremskaffe energiattest så raskt som mulig, hvis endringsforslaget som ble lagt frem den 20. mai 2010 blir vedtatt. Opprinnelig var det her lagt til grunn at fristen skulle være innen 1. januar 2012, jf. forskriftens § 8 jf. § 22, men det kunne ikke EFTAs overvåkingsorgan (ESA) akseptere.
Det er gjort enkelte unntak fra kravet om energiattest i forskriftens § 9, for frittstående bygninger, boliger og selvstendige enheter i boliger med bruksareal under 50 m2, selvstendige enheter i yrkesbygg hvor flere enheter har felles varmeanlegg, eldre bygninger som benyttes i gudstjenester eller andre religiøse formål, vernede bygninger, museumsbygninger og andre bygninger av kulturhistorisk verdi, driftsbygninger i landbruket, industrianlegg og verksteder der energibruken er avhengig av den aktuelle prosessen samt bolig eller bygning som etter avtale selges for nedrivning. Dersom over halvpartene av de samlede areal i en bolig eller bygning brukes til formål som nevnt her vil den være unntatt fra plikten i sin helhet. Det fremgår uttrykkelig av forskriftens § 2 at kravene ikke kan fravikes ved avtale. Fremskaffelse av energiattest vil derfor være et absolutt krav fra 1. juli 2010. Manglende overholdelse av plikten kan medføre overtredelsesgebyr, jf. forskriftens § 21.
Hva er en energiattest – et tema som fortsatt ikke er helt avklart
Ifølge forskriftens § 11 består energiattesten av tre elementer: et energimerke, en tiltaksliste og et oppvarmingsmerke. Dette er imidlertid foreslått endret ved forslag av 20. mai 2010, jf. nærmere under neste overskrift.
Energimerket viser en bokstav i en karakterskala fra A til G, hvor A er beste karakter. Merket skal vise summen av energi som blir levert til å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap (levert energi). Karakteren gir en indikasjon på om bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre bygninger i samme kategori. Tiltakslisten er kun påkrevd for eldre bygninger. Den skal gi en oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak. Oppvarmingsmerket skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke varmebehovet i bygningen med andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass. I tillegg skal energiattesten inneholde dokumentasjon for de mest sentrale opplysningene utregningene er bygget på, og for yrkesbygninger som er i drift skal også energibruk for de siste tre årene være oppgitt.
Endringer i energiattestens innhold, utforming og beregningsmetode
Utkastet til endringer i energiloven ble lagt ut på høring 18. juni 2007. Her var det lagt opp til at energiattesten skulle bestå av dokumentasjon for energitilstanden, et energimerke og en tiltaksliste.
Bakgrunnen for innføringen av bestemmelser om energimerking er Europaparlaments- og rådsdirektiv 200/91/EF. Blant hovedelementene i direktivet er innføringen av en felles metode for utregning av energibruken i bygninger. I høringsutkastet om energimerking ble det lagt til grunn at de nye bestemmelsene om energibruk i teknisk forskrift kapittel 8, som trådte i kraft i februar 2007, sørget for at dette kravet ble ivaretatt. For beregningen av bygningenes energitilstand ble det derfor lagt opp til at metoden skulle tilsvare beregnet netto energibehov i henhold til teknisk forskrift, men med justering for særskilt varige investeringer som begrenser behovet for å kjøpe energi i markedet.
Det kom inn omtrent 70 høringsuttalelser til forslaget, som medførte at departementet valgte å gjøre flere endringer i lovforslaget – mange i strid med uttalelsene fra bransjeorganisasjonene. Disse ble presentert på et høringsmøte den 18. juni 2008 og lagt til grunn i forarbeidene til energiloven: Ot.prp. nr. 24 (2008-2009).
Departementet foreslo særlig to vesentlige endringer i forhold til høringsutkastet. For det første endret man beregningsmetoden fra netto energibehov til levert energi (summen av energi som blir levert til å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap). I tillegg innførte man oppvarmingsmerket som et nytt element, for å få frem bygningens mulighet for å dekke oppvarmingsbehovet og varmtvannsbehovet med fornybare energikilder.
Beregningsmetoden for energiattesten følger av energiforskriftens § 10 og innholdet (energimerke, tiltaksliste, oppvarmingsmerke og dokumentasjon) fremgår av § 11. Begge bestemmelsene trådte i kraft 1. januar 2010. Den 20. mai 2010 ble det imidlertid foreslått nye endringer av blant annet disse bestemmelsene, med frist for kommentarer innen 11. juni 2010 – ca to og en halv uke før pålegget om energiattest for boliger og bygninger trer i kraft.
Forslaget til nye endringer går ut på at energimerket og oppvarmingsmerket slås sammen til et kombinert energimerke, som gjenspeiler både energikarakteren (indikasjon på om boligen har høyt eller lavt energibehov) og oppvarmingskarakteren (i hvilken grad det er mulig å dekke varmebehovet i bygningen med andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass). Beregningsmetoden skal imidlertid fortsatt være den samme – altså levert energi.
Hvordan får man energiattest
Energiattesten utstedes av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Eiere av boliger og bygninger som ikke er yrkesbygg eller nye boliger kan gjennomføre registreringen selv via systemet på internettsiden www.energimerking.no. For yrkesbygg og nye boliger gjelder imidlertid særlige kompetansekrav for gjennomføringen av registreringen.
Eiere av yrkesbygg vil måtte anskaffe ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på bygningsteknikk- og energifag samt minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg, mens det for nye boliger og bygninger kreves fagopplæring som tilsvarer kravene til ansvarlig prosjekterende etter den nye byggesaksforskriften som trer i kraft 1. juli 2010.
Kilde:
Av: Byggeindustrien | Publisert: 11.06.2010 11:35