Har du dårlig komfort i boligen din når det blir kaldt ute, til tross for at du fyrer godt? Hvis du tror det skyldes dårlig isolasjon må du kanskje tro om igjen!

- Alle snakker om isolering, men det er manglende tetthet som er hovedsynderen i ”kalde hus”, forklarer seniortermografør Karl H Grimnes i Termografi og måleteknikk AS.

Når han er ute for å undersøke boliger i forbindelse med klagesaker opplever han ofte påstander om at det er så kaldt og trekkfullt fordi det ikke er isolert skikkelig.

- Men det er ikke isolasjonen som stopper kaldluften, det er det vindsperren som gjør. Dårlig montert plastfolie er den vanligste årsaken til trekk. Faktisk utgjør forskjellige typer luftlekkasjer mer enn 95 prosent av feilene vi finner, understreker Grimnes, som har 30 års erfaring med termografering.

Bilder som viser temperaturforskjeller

Termografier kan litt forenklet beskrives som bilder som viser temperaturforskjeller.

- Konsekvensene av luftlekkasjer er mye større enn ved manglende isolasjon. Mangler du en isolasjonsplate i en vegg vil det gi 2 – 5 °C lavere temperatur i forhold til der det er isolasjonsplater. Trekker det derimot kaldluft inn, vil du fort få 10 - 20 °C lavere temperatur på veggen, forteller Grimnes.

En vanlig måte å lete etter luftlekkasjer på er ganske enkelt å bruke et stearinlys, en lighter, fyrstikker eller kjenne med hånden. Ved å føre et tent stearinlys langs lister, vinduer dører osv. Blafrer flammen har du funnet en lekkasje. Dette er imidlertid en veldig unøyaktig måte å finne luftlekkasjer på. Ved å termografere vil man få et nøyaktig og ikke minst dokumenterbart bilde av hvor det lekker, og i hvilket omfang.

Trykktest først!

- Før og mens man termograferer må man alltid sørge for at det er et undertrykk inne i boligen. I den forbindelsen er det naturlig å samtidig trykkteste boligen for å finne ut hvor tett den er totalt sett, forklarer Grimnes. Om du trykktester boligen din og finner ut at du har større luftlekkasje enn det som står i forskriftene, kan du vurdere en termografering for å finne ut hvor problemet er. Siden 1981 har det vært krav til tetthet i bygninger. Teknisk forskrift (Tek § 8-22) gir maksimumsgrense for luftlekkasje for alt fra småhus og rekkehus til blokkleiligheter. Krav til tetthet vises i form av et tall som regnes ut ved å trykkteste boligen, for eksempel skal tallet ikke være over 4,0 for eneboliger eller maksimalt 1,5 for blokkleiligheter. Nye forskrifter fra 2007 skjerper forøvrig kravet til 2,5 for eneboliger.

Trykktesting utføres på følgende måte:

• Alle vinduer, dører og andre åpninger lukkes. Mekanisk avtrekk teipes.

• Det skapes undertrykk på 50 Pa (Pascal) ved hjelp av en kalibrert vifte.

• Det måles hvor mange m3/time som må suges ut for å oppnå dette trykket.

Jo mer luft man må suge ut for å skape et bestemt undertrykk, desto større lekkasje har bygningen. Lekkasjetallet finner man ved å dele luftmengden som suges ut med

volumet på boligen som undersøkes.

Kuldebroer – kulde levert rett inn i stua

Termografering kan også avsløre mer enn luftlekkasjer og dårlig isolasjon. En kuldebro er deler av bygningskonstruksjonen som leder kulde i langt større grad enn resten av konstruksjonen inn i bygget. I isolerte bygningskonstruksjoner vil kuldebroer bestå av materialer med relativt høy varmeledningsevne, som betong og metaller. Mye av effekten ved god isolering går bort dersom f.eks. et stykke betong fungerer som en ”panelkuldeovn” og stråler kulde inn i bygningen.

Luftlekkasjer kan skade boligen. Mest plagsomt er ofte luftlekkasjer langs gulvlister, dette er gjerne årsaken til at enkelte boliger er kjent for å være gulvkalde. Fenomenet oppstår på grunn av ”skorsteinseffekten”. Kaldluft trekkes inn på grunn av

undertrykket som den stigende varmluften skaper. Dette skjer oftest i førsteetasjer, men luftlekkasjene langs gulvet er likevel ikke det farligste for konstruksjonen. Det er når varmluften stiger oppover i bygningen og lekker ut gjennom taket, at den ofte

trekker fuktighet inn i konstruksjonen og gir råteskader.

Orienterende priser

Selve trykktesten koster rundt fire til fem tusen kroner (for blokkleiligheter og eneboliger). En full termografering av boligen din vil koste mellom15 000 og 20 000 for eneboliger og rundt10 000 til 12 000 for blokkleiligheter, da er også trykktesten inkludert i prisen. Det koster noen kroner å få utført slike tester, men det gir god trygghet å få visshet om at boligen er bygget etter forskriftene. Det er verdt å merke seg at en god diagnose av hva som er feil, gjør at man får mindre etterarbeid med utbedring av feil og mangler.

Nyttige fakta om termografering:

• Byggforsk anbefaler at de som hyres til å utføre termografering av bygninger må ha gode byggtekniske kunnskaper, kjenne til hvordan varmestråling opptrer i bygninger, mestre utstyret og kjenne gjeldende standarder (NS-EN 13187). Det Norske Veritas har egen sertifiseringsordning for byggtermografører. Det gir sikkerhet for at utførende termografør har tilstrekkelige basiskunnskaper.

• Termografering er en sikker måte å dokumentere at isolasjon og vindtetthet er håndverksmessig utført. Det kan derfor være nyttig å få utført termografering dersom du skal kjøpe hus eller har kjøpt hus og ønsker å dokumentere utført standard, For å få best mulig effekt av fotograferingen, burde termografering utføres i den kalde årstiden.

Flere tips og råd om termofotografering kan du få ved å henvende deg til Enovas Svartjeneste på 800 49003.

Kilde:
http://hjemme.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=3249