Målemetoder

Byggforsk bidrar svært ofte med objektiv dokumentasjon av tilstanden til bygninger. Dette kan innebære måling av en rekke energirelaterte tekniske egenskaper. I mange prosjekter benyttes både måleteknikker som tallmessig karakteriserer bygningene og teknikker som i større grad krever vurdering og tolking av observasjonene.

Lufttetthetsmåling og termografering er eksempler på to slike målemetoder. Den første gir oss en tallverdi mens den andre først og fremst gir oss et inntrykk som må tolkes. Kombinasjonen av disse metodene er spesielt slagkraftig.

Termogram av en eldre enebolig som står og «gløder» en vinternatt. Merk at 1. etasje gløder mer enn 2. etasje som er etterisolert, og mer enn tilbygget, som er bygd etter mer moderne isolasjonsstandard. Posisjon til to panelovner kan ses fra utsiden, og hvilket av pipeløpene som er knyttet til vedovn kan også observeres.

Hvor trykker skoen: luftlekkasjer

Noen moderne bygninger ser ut til ikke å fungere etter de intensjonene man har hatt til energibruk og forventninger om komfort. Vi erfarer at det stort sett er manglende lufttetthet, i noen få tilfeller kaldras eller kulebroer, men nesten aldri mangelfull isolering som er grunnen til klagene. Derfor er dokumentasjonen av bygningers lufttetthet svært aktuelt.

Metode og måleutstyr er enkelt å benytte. Deler av eller hele bygg «blåses opp» med en vifte, samtidig som den luftmengden som kreves for å oppnå gitte trykkforskjeller registreres. Sammenhengen mellom de luftmengdene og det trykket som oppnås, gir oss tall som karakteriserer bygningens eller bygningsdelens lufttetthet.

Metoden er beskrevet i egne standarder, og kravnivå til bygninger er beskrevet i veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Tetthet og ventilasjon

Bygninger må både ha god luft-tetthet og gjennomtenkt ventilasjon. Vi ser stadig eksempler på at luftlekkasjer gir trekk i «godt isolerte hus» og at svakheter ved utforming av ventilasjonsanlegg eller bruken av dette medfører uakseptable termiske forhold.

Det hjelper for eksempel lite om en leilighet har en samlet luft-tetthet på forskriftsmessig nivå hvis enkeltlekkasjer slipper inn store mengder kaldluft som sprer seg utover gulvet fordi avtrekkssystemet i bygningen er rikelig dimensjonert, men brukeren lukker alle spalteventiler for å slippe trekk.

I tilfeller som dette vil vi ikke kunne «friskmelde» en bygning, selv om tallverdien på målt samlet luftlekkasje er «god nok».

Vurdering av måleresultater er viktig. For å kunne gjøre dette er støtte fra andre målemetoder nødvendig, og her er termografering verdifullt.

Se med «nye øyne»

Termografering gir oss innsyn i en usynlig, men høyst reell og spennende verden. Alle objekter med overflatetemperatur høyere enn –273 ºC gløder. Denne glødingen er temperaturavhengig, men glødingen til bygningsdeler med normale temperaturer kan bare oppfattes med våre øyne hvis den «forsterkes» med termograferingsutstyr. Utstyret omgjør forskjell i strålingsintensitet til bilder og kan benytte fargeskala for å hjelpe oss å skjelne ulike temperaturer.

Lokalisering av luftlekkasjer

Luft er som kjent usynlig, men når kald luft strømmer over en varm flate, vil den lokale avkjølingen dette medfører, kunne ses tydelig med termograferingsutstyr som karakteristiske kalde «flammer». Dette utnyttes for å lokalisere luftlekkasjene under tetthetsmåling, og dette gjør kombinasjon av målemetodene slagkraftig. Det forutsettes at lekkasjeluften utenfra er noe kaldere enn romtemperaturene inne, når målevifte benyttes til å holde bygningen under innvendig undertrykk.

Forskning og kompetanse

Termograferingsutstyr koster i overkant av en halv million kroner. Moderne utstyr er en god hjelp i oppdragsarbeid. Bruk av utstyret i bygninger krever imidlertid grundig brukserfaring og byggeteknisk kompetanse.

Instituttets moderne utgave av termograferingsutstyret er delvis finansiert gjennom et pågående strategisk instituttprogram om Miljøriktig energibruk i bygninger, støttet av Norges forskningsråd. Utstyr til enkel måling av lufttetthet til veggkomponent; her et vindu

En stor og flere små luftlekkasjer i overgang vegg/himling fremtrer som mørke «flammer» i termogram

Kilde:
SINTEF - Byggforsk http://bks.byggforsk.no/